Juktie psykiske healsoem eevtjedh jïhpsykiske skïemtjelassem hööptedh, pryövebe ABC-ussjedimmien tjïrrh,råajvarimmieh evtiedidh jïh tjïrrehtidh mah maehtieh vaenebe sïerredimmiem,irhkemem jïh jeatjah såarhts narrahtimmieh vedtedh. Vihkeles bielie barkostelea daajroem saemien byjresen bïjre lissiehtidh maanaj jïh noeri luvnie, guktiedaate maahta pruvviebigkijinie sjïdtedh saemien jïh nöörjen maanaj gaskem.
Edtjebe ulmide jaksedh kulturelleevtiedimmien tjïrrh ABC:ste saemien konteekstese ektiedahkosne saemienbyjresinie. Joekoen vihkele maanah jïh noerh leah meatan. Tjoevtenjelyjhkedihks prosjektide noeride lea maanah jïh noerh meatan vaeltedh abpeprosessen tjïrrh. Rïektesisnie sæjhta jiehtedh dejtie gihtjedh mïsse dahonterdieh, maam dah vaajtelieh dååjredh jallh dååjrehtidh, jïh guktie daateedtja dorjesovvedh.
Saemienbielie årroejijstie mah meatan vaaltasuvvieh prosjektesne ij leah aktelaaketjedåehkie. Dan åvteste pruvviebigkemem ovmessie saemien byjresi gaskem utnebe goh vihkele. Daate dorjesåvvaviehkine saemien maanaj jïh noeri identiteetem, jïjtjedomtesem jïh ektiedimmiemnænnoestehtedh, ektiedahkoen tjïrrh gïeleldh, saemien ektievoetine – lissinedarjoemidie gusnie dah mah meatan dovne nöörjen jïh saemien byjresijstiebåetieh.
ABC- hijven psykiske healsose Saepmesne leauvtemes maanaj jïh noeri vööste. Seamma tïjjen hijven illedahke lea jearohkeinvolveeremistie dejstie geerve almetjijstie tjïeltine. Geerve almetjh leavihkeles åvteguvvieh noeride. Dej mïelevuajnoeh sijhtieh joekoen vihkelesårrodh mejtie prosjekte maahta vaenebe sïerredimmiem, irhkemem jïh jeatjahsåarhts narrahtimmieh vedtedh noeri gaskem.
1. darjome: Geadtan vuelkedh. Ulmiedåehkie:Learohkh maana- jïh noereskuvlesne Raarvihkesne jïh dej eejhtegh/åeliealmetjh.
Learohkh jïh eejhtegh giedtesne minnieh.Learohkh 7. daltesisnie mah lin meatan aalkoetjåanghkosne suehpeden 2025 damuvtedin. Darjomem tjïrrehte våhkoen 42 gosse leekedeminie giedtesne.
Learohkh edtjieh saemien kultuvrem dååjredh,jïh edtja ovmessie teemaj bïjre bievnedh tuvresne. Dej aaj derhviegåetiedesnie, maam maehtieh nuhtjedh. Berit Ellen Gaino Jåma laavenjostoe MatsJomine, gie sïjten åvtehke, faagemeatanbarkijinie Ole-Mathis Gaino jïh skuvlenrektovrine, Lars Erichsen soejkesjimmien jïh tjïrrehtimmien bïjre. Algot Jåmajïh Ole-Mathis Gaino tuvri åvtehkh, gie vierhtiealmetjh saemien byjresisnie,jïh maehtieh voenges histovrijen bïjre bievnedh.
2. darjome: Jienebekulturelle iehkede. Ulmiedåehkie: Årrojh Raarvihkentjieltesne.
Årrojh Raarvihken tjïeltesne bööresuvviehgellienkulturelle iehkiedasse gusnie leavloem beaja beapmose ovmessiekultuvrijste, jïh aaj vuesiehtimmieh, sjollehtimmieh, musihkem jïh daanhtsoemfaalehte. Berit Ellen Gaino Jåma jïh tjïelten sïjsvaanterdæjjaj tjåadtjoehtæjja,Anne-Gunn Mikkelsen, öörnemen bïjre laavenjostoeh. Raarvihkesne unnebegïeleldhalmetjh Syrijeste, Ukraineste jïh jieniebidie jeatjah laantijste, lissinesaemieh, svïenskh jïh jeatjah daaroeh. Aajkoe råajvarimmine lea feerhmelesektievoetem tseegkedh sosijaale gaavnedimmien tjïrrh gusnie juekeme beapmostejïh jeatjah kulturelle dååjresh leah jarngesne. Gaajhkesh dovnesh haastasuvvieh sijjen åålmehvaarjosne båetedh.Gaavnedimmie lea Seabradahkegåetesne jïh öörnesåvva gålkoen/rahkan.
Darjome: Jieledehaalveme daelvielaantesne. Ulmiedåehkie: Rossen skuvle, 8. daltese, 58 learohkh jïh lohkehtæjjah. Sijjie:Flensmarka (Hådalen) medtie 35 km Rossen skuvleste.
Jieledehaalvemem dåaresthfaageleskultuvrevaanterdimmine iktedidh learoehkidie nuepiem vadta jïjtsh bïjre, sijjenvoenges seabradahkem jïh ovmessie kultuvri bïjre lïeredh – seamma tïjjen gohidentiteetem, ektiedimmiem jïh sosijaale maehtelesvoeth evtiedieh. Darjomem tjïrrehtevåhkoen 40.
Learohkh mah noereskuvlem aelkieh Rossenskuvlesne Praahkan, Kloemegen jïh Rossen skuvleste båetieh. Rossen skuvlesæjhta dan åvteste tjoevkesem bïejedh prosjektese ABC hijven psykiske healsosekultuvremojhtesevaanterdimmien jïh jieledejarkelimmien tjïrrh. Dah leahveeljeme teemam tuvrese gåhtjodh «jieledehaalveme daelvielaantesne». Nommekultuvremojhtesi gaavhtan båetieh daelvieårromesijjine.
Tjåadtjoehtæjja tjïrrehtimmien åvteste lea Rossen tjïelte,saemien reeremedajven iktedæjjine, Ida Mari Bransfjell, jïh Rossen skuvleNoeredaltesinie. Vierhtiealmetjh mah leah meatan leah Johan Inge Greff, NASAKjïh Mattis Danielsen.
Darjome: Filmevierhkiesijjie saemien noeride. Ulmiedåehkie: Saemien noerh 14 – 17 jaepieh.
Filmebusse edtja Snåasesne mïnnedh aktenhïeljen gålkoen/rahkan. Daate darjome saemien noeride, maam Snåasen tjïelteöörnie, mij tjïelten voestes darjome vïedteldihkie prosjektese ABC hijvenpsykiske healsoe Saepmesne. Gaavnedimmie jïh ektievoete noerh dååjroeh gossefilmem darjoeminie, leah akte ABC-råajvarimmie. Dah mah meatan ovmessie saemienbyjresijstie båetieh, jïh dan åvteste daarpesjieh gaavnedidh gïeleldh, saemienektievoetine, mah maehtieh noeri identiteetem, jïjtjedomtesem jïh ektiedimmiemnænnoestehtedh.
Gaavnedimmesne saemien noerh sijhtieh nuepiemåadtjodh ABC-darjomh uvtedidh mah sjiehteles pruvviem bigkedh saemien jïhnöörjen noeri gaskem.
Tjåadtjoehtæjja tjïrrehtimmien åvtestedarjoemistie lea Snåasen tjïelte, gïelejarngen biejjieladtje åvtehkinie,Hanne-Lena Wilks, Gaskenöörjen filmejarnge jïh Filmebussen bïhkedæjjahgaavnedimmesne.
Referansedåehkien lïhtsegi råålla leafaageles dåarjoehtæjjine årrodh prosjekteåvtehkidie fylhkenjieptjesne jïhprosjekteiktedæjjide tjieltenjieptjesne.
Suodji.no, Hanne Kristine Svinsås Magga.Stiftelsen/Falstadsenteret, Dembra, Ina Pedersen. Stiftelsen/Narviksenteret,Dembra, Joakim Evjen jïh Ann Kristin Kristensen.
Åarjelsaemien healsoeviermie, Johan Inge Greff. Universiteete Romsesne, saemiennoerh jïh saemielaavseme, Ketil Lenert Hansen. SANKS, Mariell Selnes Paulsen, Sámi Klinihka – SÀNAG/SANKS – Dotkeme jïh evtiedimmie.