Samisk kultur som inngang til samtaler om identitet og fellesskap
Hvordan kan kunnskap om samisk kultur bidra til større forståelse og tilhørighet blant barn og unge Trøndelag? Det fikk elevene på fjerde trinn ved Aune Skole i Oppdal utforske da de besøkte en lokal reindriftsgård på Nerskogen.

Turen var en del av skolens arbeid med ABC for god psykisk helse, gjennomført som tiltak i prosjektet ABC for god psykisk helse i Saepmie.
Gjennom historier, samtaler og aktiviteter fikk elever og lærere lære mer om samisk kultur og identitet. Målet var også å bruke dagen som utgangspunkt for refleksjon om fellesskap, utenforskap og livsmestring.

En møteplass med lange tradisjoner
Lavvoen ble et naturlig samlingspunkt gjennom dagen. Mens elevene satt på reinskinnfellene og kjente varmen fra bålet, fikk de høre historier og se bilder som ga et innblikk i samiske tradisjoner, forholdet til naturen og landskapet. De lærte om lavvoen som møteplass og hjem gjennom generasjoner, og hvordan mat og folketro har vært en del av slike sammenkomster.
Gjennom samtalene fikk elevene lære om at det finnes flere ulike samiske språk, og at samiske familier har ulike bakgrunner og yrker.
Reindrift gjennom året
Før besøket hadde elevene lært om samisk kultur og de samiske årstidene. Da elevene besøkte reindriftsgården, var det høstsommer. For dem som driver reindrift, er dette en tid for merking av nye kalver, og slakting av okser. Elevene fikk høre mer om hvordan arbeidsoppgaver og hverdagsliv følger årstidene, og hvordan barn i reindriftsfamilier kan bidra i arbeidet dersom de får fri fra skolen.
En av oppgavene er å merke ørene til kalvene. Reinsdyr får spesielle merker eller snitt med kniv for å vise hvem reinen tilhører. Elevene kunne fortelle at de kjente til merking på av sau og storfe med plastmerker. At også sau tidligere ble merket med snitt, var nytt for dem. Samtalen åpnet dermed opp for å se både forskjeller og likheter mellom reindrift og landbruk. Oppdal har lange tradisjoner knyttet til både landbruk og samisk tilstedeværelse, og elevene reflekterte over hvordan mennesker lever av og forvalter naturen på ulike måter.
Lek og læring
Senere på dagen fikk elevene lære mer om lassokasting som arbeidsverktøy og idrett, og hvordan man kaster lasso på riktig måte. I pausene lekte elevene slik samiske barn har lekt gjennom generasjoner: med reinhorn på hodet eller lasso i hånden, øvde elevene på lassokasting mot et bevegelig mål.

En dag med ABC
Elevene lærte om samisk kultur, blant annet om reindrift, lavvo, lassokasting, og hvordan det finnes likheter og forskjeller på kryss og tvers av kulturer og familier. Når elevene blir kjent med kultur og historier de kanskje ikke har møtt før, kan det gi dem nye perspektiver på nærmiljøet, menneskene rundt seg og seg selv. Elevene lekte, samarbeidet, lyttet til andres historier og ble bedre kjent med menneskene de møtte, og erfaringene deres.

Med dagens innhold ferskt i minnet, omringet av natur og med klassen som fellesskap, fikk elevene høre at det de hadde gjort sammen, også kan være bra for hvordan de har det på innsiden. Aktivitetene fra dagen henger sammen med ABC for god psykisk helse: å gjøre noe aktivt, å gjøre noe sammen med andre og å gjøre noe meningsfullt.
Alle bilder er tatt av Edda Sjølset Vidarsdottir.
Deltakere
Elever og lærere på 4. trinn på skolene Drivdalen skole, Aune barneskole, Midtbygda skole og Vollan private skole fikk en dag hver på tur på Nerskogen i september. Turledere og formidlere på turene var Johan Inge Greff (familieterapeut), Mattis Danielsen (kulturminneregistrator) og Aanna Krihke Renander (lokal ressursperson).
Les Johan Inge Greff sin artikkel i Fontene om prosjektet - «Når kulturminner blir vern om utenforskap»:
Samarbeidspartnere i prosjektet ABC for god psykisk helse i Saepmie
Fylkeskommunen samarbeider med kommunene Snåsa, Røros, Røyrvik og Oppdal i prosjektet ABC for god psykisk helse i Saepmie. Alle kommunene planlegger og gjennomfører ABC-aktiviteter rettet mot barn og unge.
Dette undersøker prosjektet
Kan ABC som metodikk -
- tilpasses en samisk kulturell og språklig kontekst?
- bidra til positive relasjoner mellom unge innbyggee,
og spesielt mellom nordmenn og samer?
- bidra til mindre mobbing og diskriminering?
- skape et grunnlag for å spre informasjon og kunnskap om samisk kultur?
- legge til rette for en samarbeidsstruktur,
som på lang sikt bidrar til varige ABC-tiltak.

