Mainn og mat

Lyden av kniver som treffer skjærefjøla minner om en hakkespett på høygir. På kjøkkenet står 11 mann og hakker gulrøtter, løk og kål. Grønnsaker som var på tur ut i søpla. Denne gangen er det matsvinn som står på timeplanene nemlig.

Praten går lett, at flere møtes for første gang for denne formiddagen er ikke til å tro. Det viser seg å være en av risikoene ved å komme til treffpunkt «mainn og mat»: man kan faktisk risikere å få en ny kompis.

- Dette er jo gøy; vi kan vel lage en pizza med bare saus og ost, spør Erling Halvorsen, som drysser revet ost på flere små pizzabunner.  

Det får han ikke svar på, så resten av osten går. – Jeg liker å lage mat hjemme også, men aller helst til fest, med tre retter og greier, sier han og ler. – Dette her er andre saker og veldig sosialt. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men leste en annonse og kom meg i vei.

Det er første gang han er med, og samarbeider godt med makkeren om koking av saus og forberedelser av minipizzaer. Så når Knut Ivar Bjørnstad presenter seg har de altså stått side ved side og småpratet i et par timer uten å vite hverandres navn. Det ler de godt av.  

Flere fordeler

- Ja, dette er en av flere fordeler ved å bli med på en «mainn og mat»-samling. Det sier Berit Vordal fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i Trondheim som tok initiativ til prosjektet. Sammen med Trondheim kommune og Unge kokker satte de i gang i februar 2021. – Vi var spente. Det sosiale fellesskapet er nok viktigst, og at man plukker med seg tips og triks til matlaging er en god tilleggs-effekt.  

I tillegg har deltagerne fått kunnskap om både fysisk aktivitet og kosthold, og hvordan etablere gode vaner. Det har blitt tatt imot med åpne armer. Flere forteller i ettertid at de har gjort noen justeringer i hverdagen.

Bruk – ikke kast

Dagens tema er bærekraft og matsvinn. På benken bugner det av matvarer som skulle ha blitt kastet.  De er hentet fra nærmeste dagligvarebutikk, og litt fra kokkens eget kjøleskap. Varene er fullt brukelige, men går ut på dato snart og det er f.eks. hull i posene. Slike varer kan ikke butikkene selge, og de går rett i søpla. Vi er ikke noe bedre på hjemmebane heller.  

Frode Sandø fra Unge kokker/Nasjonalforeningen klapper i hendene og småpraten rundt bordet stilner. Han forteller at hver og en av oss kaster 43 kg fullt spiselig mat i året. Til sammen går over 230 000 tonn mat i søpla fra norske husholdninger i løpet av et år. Det må vi slutte med formaner han, og det nikkes alvorlig rundt bordet.  

- Det er fint å komme med teori og ekstrakunnskap, sier Frode Sundø. Det er ikke alle som er så opptatt av hva man spiser, derfor gir det en ekstraverdi å se teorien i sammenheng med det vi spiser på disse samlingene.

På gyngende grunn  

- Og siden dagens tema er bærekraft og mat reddet fra søppelkassene blir det en improvisert meny.  I dag blir det altså ingen konkrete oppskrifter, men vi ser hva vi har og lager noe derfra, sier kokken.  

Det blir straks litt mer anspent stemning rundt bordene. Ingen oppskrift?! De fleste er ikke vant til å lage så mye mat, og slettes ikke improvisere, selv om noen kommer med gode og inspirerende forslag. Men så viser det seg å ikke være så vanskelig likevel, men først må hendene vaskes. Det er Frode nøye på.  

Fargerike retter

Gulrøtter, poteter, løk, rødbet, kål fra åkeren, sopp fra en pakke med hull og fisk. Cornflakesrester og pastaskruer, yoghurt som er gått ut på dato og epler med brunt skall blir til gulrotsuppe, rødbetsuppe, pastasalat og en slags tilslørte bondepiker. Tortillalefser som snart har ligget lenge nok blir pizzabunner med saus laget av bløte tomater og løk. Det hakkes, stekes, freses og paneres. Fiskeblokkene av sei skjæres i små rektangler, dyppes i mel, egg og knust cornflakes og blir til perfekte fiskepinner.  

Annerledes

- Dette er kjempespennende, sier Leif Gunnar Smistad som knuser cornflakes med fingrene.  Det er litt avslappet stil her, og det passer meg godt. Jeg ønsket å lære mer om og bli bedre på matlaging. Så da kompisen min inviterte meg med, var det bare å kaste seg ut i det.  

Smistad røper at han kokkelerer litt på hjemmebane også, for ikke å si på hytta som ligger ved sjøen. – Da blir det som regel fersk fisk, sei eller torsk. Det nydelig. Og som elgjeger setter jeg stor pris på elgkjøtt i alle former, sier han og vender oppmerksomheten mot paneringen igjen.  

Litt mer interessert

Morten Gjørum har deltatt på nesten alle samlingene. –  Jeg er ingen matlager på hjemmebane, det er det kona som gjør. Men det er artig å være med her. Jeg har lært mye, og kona sier hun kan merke at jeg er litt mer interessert i hva som foregår på kjøkkenet, sier Gjørum og humrer. – Vi bestemmer gjerne middagen sammen, og er flinke til å spise restemat, så vi kaster lite.  

Sammen med makker Antonio Scozzarella forvandler han daggammelt brød til sprø brødterninger i panna. De skal drysses på suppene.  – Tenk, det kastes 170 000 brød hver dag i Norge. Det er jo galskap! Antonio er italiensk og liker godt å lage mat. Han synes at disse samlingene gir mye på mange områder, både matmessig, men også det å ha andre menn å prate med.  

Mainn og mat er en suksess og en videreføring vil helt sikkert komme og da med utvidelse til flere kommuner i Trøndelag. – Samtidig er det fullt lovlig å møtes på fritiden, både for å prate og for lage noe mat sammen, sier Berit Vordal, Det er jo det som er håpet.

Våren 2022 lanseres "mainn og mat" over hele Trøndelag - og folkehelselag i hele fylket får besøk av kokk Frode Sandø fra Unge Kokker og Berit Vordal fra Folkehelsen.