Bilde: Lise Baglo og Øystein Jensen.
Ansvaret for å hjelpe er lovpålagt, og utføres av ansatte i Oppfølgingstjenesten (OT) i Trøndelag fylkeskommune. Det finnes personer i alle kommuner i aldergruppen 16 til 24 år som har behov for ulike tiltak. To spesielle OT-tiltak har hatt stor betydning for mange av de unge. «Comeback» og «Tett på». Dette er to gode eksempler på ABC for god psykisk helse i praksis. Vi har møtt både ansatte og deltakere.
«Comeback» er et samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal kommune og frivilligheten i Stjørdals-Blink fotball. Line Rosvold, OT ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal, har hovedansvaret for tilbudet sammen med Cecilie Nessø i Stjørdal kommune. Line forteller at de holder til i lokalene på stadion til Stjørdals-Blink.
- Fotballklubbens veterangruppe spiser lunsj sammen med ungdommene, og fungerer som hjelpelærere. De snekrer sammen og tar hånd om ulike praktiske oppgaver. Slik møtes generasjoner på tvers, som er et ABC-tiltak i seg selv.
Det er de yngste som prioriteres inn i tiltaket. De som gjerne har størst behov for tett oppfølging for å komme seg tilbake til opplæring. I starten var «Comeback» inspirert av «Bitfix helse» og satset sterkt på gaming. Etter hvert har gruppesammensetningen endret seg mye.
- Ungdomsgruppa er selv med på å bestemme aktiviteter. Vi ønsker å tilpasse oss de ungdommene som til enhver tid er hos oss,sier Line, og forteller at det også er viktig å styrke forutsetningen for å mestre livet.
- Vi tar opp ulike tema som kosthold, søvnhygiene, psykisk helse, og satser på arbeidsrettet aktivitet ved siden av ulike aktiviteter som bygger fellesskap». Intensjonen er å gradvis trygge de unge tilbake i samfunnet, gjennom sosialisering, gruppeaktivitet og individuelle samtaler.
Flere av de ungdommene som er utenfor opplæring og arbeidsliv er heller ikke inkludert i fritidsaktiviteter. Derfor har «Comeback» innledet samarbeid med FIRE og treningsstudioet 3T på Stjørdal. Det gir muligheter for å være i fysisk aktivitet, både på treningsstudio, igjennom ballspill eller i naturen.
Deltakerne hos «comeback» kan være mellom 15 og 24 år. Tilbudet varer i utgangspunktet ett skoleår. Hvis det trengs, kan noen av ungdommene få mer tid. De samarbeider med Ole Vig videregående skole ved behov. Resultatene er gode for de fleste som får sjansen til «Comeback». For enkelte går veien videre til ulike tiltak gjennom NAV, mens noen starter på Folkehøgskole og andre får seg arbeidspraksis.
Aller viktigst er det at de unge i utenforskap lærer seg å tro på seg selv og egne evner. De blir sett for den de er, og kan selv se muligheter for å ta nye steg i livet. De styrker sin egen og andres psykiske helse gjennom å være aktive, og pleier vennskap og relasjoner ved å engasjere seg i aktiviteter som oppleves meningsfulle. Akkurat slik som ABC for god psykisk helse anbefaler.
Intensjonen med «OT-Tett på» (Oppfølgingstjenesten) er å hjelpe ungdom tilbake til videregående opplæring i skole og/eller bedrift. 12-15 unge i utenforskap rekrutteres inn årlig, og de er i hovedsak mellom 16 og 18 år. Det hele startet som et prosjekt og er et samarbeid mellom OT i Malvik, Melhus og Trondheim. Til sammen er elleve videregående skoler i regionen involvert, men hovedbasen er Cissi Klein i Trondheim. Vi har møtt Lise Baglo, som leder «OT-Tett på» sammen med Øystein Jensen.
-Vi forsøker å sette sammen en gruppe med ungdommer som passer best mulig sammen. OT-veiledere på hver enkelt skole kartlegger og anbefaler deltakere. Før inntak får de lov til å komme innom på besøk. Da får vi sjansen til å se dem i aktivitet, og de får selv en mulighet til å finne ut om dette passer dem, forteller Lise.
De må ha et eget ønske om å delta, og foresatte må også vise interesse for deres deltakelse. -Det er et frivillig tilbud, men hvis de ikke er motivert, bør andre få plassen, mener Lise.
I perioder kan det være fravær på grunn av sykdom, og noen kan være i praksis en periode, eller de har begynt på skole. Derfor tar de inn nye deltakere jevnt gjennom året.
I «OT-Tett på» går det ungdom som kan ha hatt en trøblete skolegang og som mangler tilhørighet i positive fellesskap. De er lite aktive og deltar lite i meningsfulle skole- og fritidsaktiviteter. Her kommer «OT-Tett på» inn som et verdifullt løft i livet deres.
- Det hender at noen sier at «nå har jeg fått min første venn». Det er flott å høre, forteller Lise. Ungdommene lærer seg å kommunisere med hverandre og de voksne. Det kan være å melde fra at i dag kan jeg ikke komme. Eller at de skifter mening og møter opp, fordi de skjønner at det faktisk er viktig for de andre at de er der.
Den enkelte følges opp tett i starten for å bygge gode relasjoner i et trygt miljø. Deretter kommer utfordringer i samspill med andre ungdommer. Det kan skje gjennom gaming eller ulike kreative aktiviteter, og ikke minst, sosialisering i skolebygget, sammen med andre elever på skolen. De bestemmer i stor grad selv hva «OT-Tett på» skal være. Utgangspunktet er den enkeltes interesser, og så viser det seg ofte at interessene smitter når trivselen er på plass.
Å bli bedre på livsmestring, er viktig. Derfor er anerkjennelse og trygghet prioritert. Lise forteller at det kan for eksempel skje gjennom busstrening, turer til butikken eller turer i nærområdet med «terapihund». - Vi lager mat sammen, spiller kort og brettspill, og vi bruker skolen som praksisplass. All form for hospitering er tilpasset den enkelte.
Ungdommene i «OT-Tett på» kan være aktive sammen med drama-elevene på Cissi Klein i arbeidet med revyen. De er med på den årlige innsamlingsaksjonen til veldedige formål – Skummel skole – som arrangeres i tilknytning til Halloween, og noen tar opp fag på fylkeskommunens nettskole.
Alt de lærer og erfarer er viktige brikker i veien mot videre skolegang, lærlingeplass eller lærekandidatkontrakt. Tilbudet er basert på tilpasning og skreddersøm. Like viktig er opplevelsen av å ha en aktiv og meningsfull hverdag sammen med andre. ABC for god psykisk helse her og nå.
Heldigvis har det gått bra med «Lars», men det kunne endt tragisk for mange år siden. I dag er han 20 år, og har snart fullført første skoleåret på teknologi og industrifag (TIF) på videregående skole. -Jeg skal bli sveiser, forteller han stolt, og legger til at OT ble redningen for han når livet var på det mørkeste.
«Lars» vil ikke at andre unge skal oppleve det han har opplevd. Derfor stiller han opp og snakker om viktigheten av tiltak som «OT-Tett på» og «Comeback». Det har han tidligere gjort på en stor samling for OT-ansatte på alle videregående skoler i fylket, og ett møte med ansatte, foresatte og politikere. Når det trengtes, ble han gjerne med i kampen om å opprettholde ungdomstiltakene.
«Lars» hadde det vanskelig allerede på barneskolen. I 6. klasse var han så deprimert at han fortalte om dette til en av lærerne. Selvskading ble forsøkt som et rop om hjelp, men det skjedde ingenting. Kanskje hadde barndommen og ungdomstiden blitt noe helt annet dersom noen hadde forstått at gutten trengte hjelp.
De vanskelige årene har preget hele familien sterkt. - Mamma og pappa lurte på hvordan det skulle gå. De følte seg makteslause. Alt som kunne bli brukt som våpen ble gjemt unna, og det har nok hendt at de har planlagt min begravelse, forteller «Lars», som flere ganger har forsøkt å ta sitt eget liv.
- Jeg følte meg så meningsløs. Alt jeg gjorde gikk bare feil. Ti år i skolen, det var ingen grunn til å være der. Jeg sov ikke, dreiv med selvskading og så kun en utvei.
På ungdomsskolen var elevene lite snille mot hverandre. - Miljøet var tøft for allemen alle snakket ordentlig til meg, sier «Lars».. Både lærere og miljøarbeidere, som så hvordan han hadde det, tok tak og ville hjelpe. Etter hvert fikk han plass i terapi gjennom BUP hos en terapeut som var til god hjelp.
I likhet med andre 16-åringer startet «Lars» på videregående skole. De vonde tankene tok snart overhånd. Han ble to uker på skolen, og i den tiden var han til stede bare noen få timer. -Det gikk ikke, jeg var for tung til sinns. «Lars» forteller at han søkte om overgang fra skolen i heimkommunen til en privat videregående skole, men klarte bare å fullføre en uke. Da sa han opp skoleplassen sin.
Tiden som fulgte, ble tilbragt på gutterommet hjemme i mørket. Alene. Med masse tid til den store hobbyen, gaming. Inntil en miljøarbeider på skolen i heimkommunen tok kontakt og fortalte om et nytt tilbud som han burde prøve. «Lars» takket ja og møtte opp på Gerhard Schøning hvor «OT-Tett på» holdt til. Her møtte han to voksne som tydelig viste at her var han velkommen.
-Jeg gikk fortsatt i terapi og hadde det tøft. Men mottakelsen jeg fikk, og sjansen til å være sammen med andre som ikke var i vanlig videregående skole, gjorde meg lettere til sinns,. forteller «Lars». Han opplevde å bli glad igjen. Smilet kom tilbake. -Jeg hadde noe å gå til. De voksne på OT var lette å prate med, og endelig ga livet mening.
«Ot-Tett på» ble «Lars» sin ABC for god psykisk helse. Han kjente på tilhørighet. Dagene ble brukt til læring, men det var også mange fine sosiale og fysiske aktiviteter. Spesielt husker han klatring og mange trivelige turer. En dag reiste hele gruppa til Stjørdal for å besøke gjengen på «Comeback». - Det var kjempefint, sier «Lars». .Mye latter og god stemning. Vi gjorde mye artig sammen den dagen.
Når sommerferien kom forsterket de psykiske vanskene seg. «Lars» besøkte kompiser, men følte seg ikke bra. Han søkte på e-sport på videregående. Skolen hadde ikke plass, og da ble det oppstart igjen ved «OT-Tett på». Det var avtalt før ferien at dersom han ikke kom inn på e-sport hadde han fortsatt en plass hos OT på Gerhard Schøning. - Det var godt å komme tilbake, sier «Lars».
Når det nærmet seg sommer igjen, hjalp de ansatte «Lars» med å søke på en videregående skole som har TIF. Det ble gjennomført møter med miljøarbeider og avdelingsleder, og han fikk plass.
- Jeg trives godt på skolen», sier «Lars». Andre elever tar ofte kontakt på verkstedet for å prate litt og for å få tips. Han tror på fremtiden, og ser gode muligheter for lærlingekontrakt hos rørleggerbedriften der han har vært utplassert i praksis.
«Lars» har fortsatt kontakt med OT-ansatte som følger spent med på veien videre. Foreldrene har senket skuldrene og han har fått seg kjæreste. Hobbyen er jakt og skyting på bane. -Min lillesøster, som også er videregåendeelev, kommer fortsatt ned på rommet for å muntre meg opp, avslutter «Lars». Den vanskelige tiden har satt sine spor.
Historien er anonymisert.